22.mai avsluttes UDs refleksprosjekt for utenrikspolitisk ordskifte. Prosjektet har dykket ned i maktskyvninger og utfordringer. Men prosjektets peker i likhet med partiene på få løsninger hvordan Norge skal møte et selvsikkert Asia i framtida, skriver jeg på Nye meninger.

Norge og det gamle verdenskartet

Forskere og eksperter tenker i liten grad nytt. På refleksprosjektets blogg inviteres disse til å tenke høyt om ”Norge og det nye verdenskartet”.En gjennomgang av innleggene viser at innleggene heller reflekterer det gamle verdenskartet enn det nye: Det er skrevet flere innlegg om bistand og utvikling enn om Asia, Kina, handel og energi.

Asia er helt fraværende i de politiske programmene

Men det er ikke bare ekspertene som er i villrede. Tar vi en nærmere titt på programmene til partiene som har hatt landsmøter, (Ap, H, SV, V, MDG, SP) så er det ingen konkrete forslag å finne. Med unntak av Arbeiderpartiets program som vil inkludere Asia i strategisk tekning om nordområdene og Venstres program som vil øke forskningssamarbeidet med BRIKS-landene, nevnes verken Kina eller Asia en eneste gang.

Norge bør søke mer konkrete og samkjørte løsninger særlig på to områder, norsk næringsliv i Asia og Asias rolle i nordområdene.

En helhetlig politikk for norsk næringsliv i Asia

Etter en gjennomgang av alle stortingsmeldinger tilbake til 2005-2006 blir bildet klart: Tiltakene for å tilpasse seg et nytt Asia og maktforskyving kommer spredt. Vi har fått melding om Innovasjon Norge, om samfunnsansvar og eierskap i en global økonomi, handlingsplan om handelsrettet utvikling i sør. Innovasjon Norges tilstedeværelse ute skal styrkes. Team Norway er et annet tiltak. EFTA har et omfattende nettverk av frihandelsavtaler.

Men det holder ikke med spredte forslag til løsninger i ulike stortingsmeldinger. Norge trenger en samkjørt og helhetlig strategi for næringslivet i Asia og for møtet med Asias næringsliv i Norge. Stortingsmeldingen om en global økonomi i endring mot (sør og) øst mangler. Den som ville samkjørt næringslivet, diplomatiet og frihandelsavtalene og gi en klarere retning. Det er bra at utenriksminister Eide har varslet en handlingsplan for muligheter og utfordringer for norske aktører i Asia. Jeg håper den vil bidra til å tvinge fram noen gode løsninger, men tror dessverre en handlingsplan alene ikke er nok.

Asia i nord: Fra forpost til baktropp

Mange av de asiatiske statene ser stadig oftere nordover og mange av dem ble tatt opp som observatører i Arktisk Råd den 15.mai. I nordområdene har Norge ligget foran med utviklingen av politiske løsninger. Når det gjelder Kina lå vi lenge an til å få den første frihandelsavtalen i Europa og Norge hadde en nordområdedialog med landet. Norge så ut til å være asiapolitikkens forpost i nord.

Men nå er dette i ferd med å bli snudd på hodet: Mens vi sitter på gjerdet, er Kina er i gang med å inngå avtaler og samarbeid med alle Norges naboland i nordområdene. Kina investerer i havner i andre land og er med på å styrke andre fora i Arktis som det nye ”Arctic Circle”.

Skal vi henge med, så må vi tørre å ta noen valg. Norge må inngå bilaterale samarbeidsavtaler med de asiatiske landene. Vi må ta en avgjørelse på hvilke havner vi vil at skal være norske shippinghubs. Vi må satse på forskning knyttet til næringslivssamarbeid med Asia. Vi trenger asiatiske investeringer i Norge. Vi må gjøre en analyse av hvordan vi forholder oss til ressurser utenfor den økonomiske sonen. Vi må vurdere hvordan vi jobber for at Arktisk Råd fortsetter å være hovedforumet også for de mer og mer selvsikre snødragene. Derfor bør Norge nå sette sammen en helhetlig asiastrategi for nordområdene. Jeg skriver om asiastrategi for Arktis på UDs blogg ”Norge og det nye verdenskartet”.

Samkjørt tilnærming til Asia

Den manglende evnen til å identifisere utenrikspolitiske løsninger kan gjøre Norge dårligere rustet til å møte utfordringene og mulighetene som kommer fra øst. Utviklingen innen næringslivssamarbeid med Asia og Asias inntreden i nord er bare starten på grunnleggende endringer i global politikk. Etter at stortinget er kommet sammen og regjeringen igjen er på plass, bør norske politikere denne høsten se inn i framtida og legge samkjørte plan for vår tilnærming til Asia.